The world according to Cato

Toleransen og openheita til eit samfunn kan ofte målast i korleis det oppfører seg mot sine minoritetar. Det er ikkje fleirtalet som treng beskyttelse i eit ope samfunn, det er mindretalet. Dersom dei verkeleg var så fast bestemt på at man kun skulle ha eitt skriftspråk her i landet, så kan dei gjere denne folkerøystinga enkel: Alternativ 1: Behalde dagens ordning. Alternativ 2: Avskaffe sidemål heilt, men for å beskytte mindretalet så vel man nynorsk som det eine samlande skriftspråket. Det ville vore interessant å sett kor stor oppslutning FRP fekk om folkerøystinga si då. Samisk er eit urspråk, og skal sjølvsagt ikkje rørast. Forøvrig seier eg som Øverland: "Du må ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv!"

Omlag like sikkert som at vinter lakkar mot vår, så er det unge gutar og jenter som etter ein lang vintersesong med ski eller handball no byrjar å glede seg til graset blir grønt og dei igjen kan behandle ball slik den skal behandlast! Med føtene. Og dessverre, like årvisst er det og at det kjem slike historiar som dei som har komme i kjølvatnet av journalist Sissel Wessel-Hansen sin kommentar i Nordlys: Det sureste tapet og oppfølgingsartikkelen i Nettavisen: Foreldre og trener plukket ut de beste guttene – og reiste på turnering i all hemmelighet . Dette er dessverre ein realitet for mange lag og spelarar ute i lag over heile landet, at man blir offer for skjæringa mellom ønsket om å produsere den beste spelaren, og det å produsere flest mogleg spelarar. Overambisiøse foreldre, trenarar med hemmelige draumar, og klubbar med uklare prioriteringar, er berre noko av det som spelar inn. Noko av det viktigaste ein kan få hamra inn i hovudet på alle dei trenarane og foreldrene som j...