Artikkelen "Det sureste tapet" og etterfølgande debatt
Omlag like sikkert som at vinter lakkar mot vår, så er det unge gutar og jenter som etter ein lang vintersesong med ski eller handball no byrjar å glede seg til graset blir grønt og dei igjen kan behandle ball slik den skal behandlast! Med føtene.
Og dessverre, like årvisst er det og at det kjem slike historiar som dei som har komme i kjølvatnet av journalist Sissel Wessel-Hansen sin kommentar i Nordlys: Det sureste tapet
og oppfølgingsartikkelen i Nettavisen: Foreldre og trener plukket ut de beste guttene – og reiste på turnering i all hemmelighet.
Dette er dessverre ein realitet for mange lag og spelarar ute i lag over heile landet, at man blir offer for skjæringa mellom ønsket om å produsere den beste spelaren, og det å produsere flest mogleg spelarar. Overambisiøse foreldre, trenarar med hemmelige draumar, og klubbar med uklare prioriteringar, er berre noko av det som spelar inn.
Noko av det viktigaste ein kan få hamra inn i hovudet på alle dei trenarane og foreldrene som jo er sjølve motoren i det frivillige idrettsnorge er dette: Det er ikkje deira jobb å produsere elitespelarar! Den jobben skal eliteklubbane ta seg av. Deira jobb er å legge til rette for at flest mogleg spelar fotball, lengst mogleg.
Breiddeklubbane skal stå for breidda. Det er ikkje akkurat rakettforskning!
Ein del av problemet er jo at "storklubbane" i ein region, anten det er det lokale 1 eller 2. divisjonslaget, regionens adecco-lag, eller kanskje tippeliga-laget har hatt ein tendens til å skape steile frontar mellom seg og klubbane rundt seg, utan å sjå at det er nettopp dei som er stigen dei står på for å nå den høgda dei til no har nådd.
Om me ser føre oss klubb A, som kanskje spelar i Tippeligaen. Det er utsprunge av eit klassisk norsk idrettslag, og har dermed eit elitelag, eit rekrutt/juniorlag, og ei breidde-avdeling som har aldersbestemte klassar. Det er lett å tenke seg at "rekruttering, det gjer vi frå eigen breidde-avdeling", men det er korttenkt.
For i nærområdet ligg kanskje klubbane B til F, som alle spelar i samme divisjon som rekrutt/juniorlaget deira.
Det vil då vere bortimot idioti å skape rivalisering mellom seg og desse klubbane, i staden for å sjå på dei som ein forlenga del av si breidde. Sei at man inngår ei samarbeidsavtale mellom klubb A og B til F:
1. Klubb A, som har ressursar og kompetanse, deler denne ved at trenarar/kompetansepersonell frå dei andre klubbane får hospitere hjå klubb A, eller trenarar frå klubb A kan komme ut til dei andre klubbane på rundtur.
2. Spelarar frå klubbane B - F kan trene med/hospitere hjå Klubb A. Dersom klubbane meinar dei har eit stortalent på gang, så kan dei be om slik hospitering.
Ikkje berre vil dette gi klubb A ein svært god oversikt over kva som skjer i klubbane rundt, men det vil kun ha gode effektar på deira eige rekrutt/juniorlag. For kva er det verste som kan skje?
Spelar frå klubb B - F er anten såpass god at klubb A synes han kan vere noko å satse på, og dei tar han til seg mot kompensasjon = BRA for klubb B - F, BRA for klubb A.
Spelar frå klubb B - F er ikkje så bra at klubb A vil satse på han, men han reiser tilbake til B - F med meir erfaring og er kanskje litt betre enn han var, noko som gjer motstandaren til Klubb A sitt Rekruttlag/juniorlag eit bittelite hakk betre = BRA for Klubb B - F, BRA for Klubb A.
Alt som kan betre kvaliteten på serien spelarane spelar i er med på å produsere betre spelarar for Klubb A.
Når det gjeld breiddeklubbane, som er klubbane B - Å, så er deira primære oppgave å sørge for at alle landets divisjonar og avdelingar er fyllt opp med gutar og jenter som har det gøy på alle nivå.
Og dessverre, like årvisst er det og at det kjem slike historiar som dei som har komme i kjølvatnet av journalist Sissel Wessel-Hansen sin kommentar i Nordlys: Det sureste tapet
og oppfølgingsartikkelen i Nettavisen: Foreldre og trener plukket ut de beste guttene – og reiste på turnering i all hemmelighet.
Dette er dessverre ein realitet for mange lag og spelarar ute i lag over heile landet, at man blir offer for skjæringa mellom ønsket om å produsere den beste spelaren, og det å produsere flest mogleg spelarar. Overambisiøse foreldre, trenarar med hemmelige draumar, og klubbar med uklare prioriteringar, er berre noko av det som spelar inn.
Noko av det viktigaste ein kan få hamra inn i hovudet på alle dei trenarane og foreldrene som jo er sjølve motoren i det frivillige idrettsnorge er dette: Det er ikkje deira jobb å produsere elitespelarar! Den jobben skal eliteklubbane ta seg av. Deira jobb er å legge til rette for at flest mogleg spelar fotball, lengst mogleg.
Breiddeklubbane skal stå for breidda. Det er ikkje akkurat rakettforskning!
Ein del av problemet er jo at "storklubbane" i ein region, anten det er det lokale 1 eller 2. divisjonslaget, regionens adecco-lag, eller kanskje tippeliga-laget har hatt ein tendens til å skape steile frontar mellom seg og klubbane rundt seg, utan å sjå at det er nettopp dei som er stigen dei står på for å nå den høgda dei til no har nådd.
Om me ser føre oss klubb A, som kanskje spelar i Tippeligaen. Det er utsprunge av eit klassisk norsk idrettslag, og har dermed eit elitelag, eit rekrutt/juniorlag, og ei breidde-avdeling som har aldersbestemte klassar. Det er lett å tenke seg at "rekruttering, det gjer vi frå eigen breidde-avdeling", men det er korttenkt.
For i nærområdet ligg kanskje klubbane B til F, som alle spelar i samme divisjon som rekrutt/juniorlaget deira.
Det vil då vere bortimot idioti å skape rivalisering mellom seg og desse klubbane, i staden for å sjå på dei som ein forlenga del av si breidde. Sei at man inngår ei samarbeidsavtale mellom klubb A og B til F:
1. Klubb A, som har ressursar og kompetanse, deler denne ved at trenarar/kompetansepersonell frå dei andre klubbane får hospitere hjå klubb A, eller trenarar frå klubb A kan komme ut til dei andre klubbane på rundtur.
2. Spelarar frå klubbane B - F kan trene med/hospitere hjå Klubb A. Dersom klubbane meinar dei har eit stortalent på gang, så kan dei be om slik hospitering.
Ikkje berre vil dette gi klubb A ein svært god oversikt over kva som skjer i klubbane rundt, men det vil kun ha gode effektar på deira eige rekrutt/juniorlag. For kva er det verste som kan skje?
Spelar frå klubb B - F er anten såpass god at klubb A synes han kan vere noko å satse på, og dei tar han til seg mot kompensasjon = BRA for klubb B - F, BRA for klubb A.
Spelar frå klubb B - F er ikkje så bra at klubb A vil satse på han, men han reiser tilbake til B - F med meir erfaring og er kanskje litt betre enn han var, noko som gjer motstandaren til Klubb A sitt Rekruttlag/juniorlag eit bittelite hakk betre = BRA for Klubb B - F, BRA for Klubb A.
Alt som kan betre kvaliteten på serien spelarane spelar i er med på å produsere betre spelarar for Klubb A.
Når det gjeld breiddeklubbane, som er klubbane B - Å, så er deira primære oppgave å sørge for at alle landets divisjonar og avdelingar er fyllt opp med gutar og jenter som har det gøy på alle nivå.
Kommentarer