Spåkoner, framtid og anna ræl

Eg var i ferd med å rydde litt i gamle websider for å klargjere le grande relaunch, som franskmennene definitivt ikkje ville kalla det, og kom over eit lite utbrudd eg skreiv akkurat idet eg var iferd med å flytte fra Sverige til Irland.

Til glede (?) for nye og gamle lesarar:

22. may 2004.

I've been living abroad for two years now, and I'm about to move to Ireland, so it will most likley be at least one, two years more before I move back to Norway. IF I move back to Norway, that is... And here the other night I remembered this incident when I was about 16 years old, and it sent shivers down my spine.

It was back at home, in the spring. The entire community was on it's toes, because of the upcoming fair. Every spring it is a big fair, where we celebrate the local cheese, and arrange a summer ski competition up on the mountain. The entire weekend is dedicated to food, sport and fun. And of course, every fairy with respect for itself must have a tivoli with merry-go-rounds and rollercoasters. And a tivoli would not be a proper tivoli without the gypsy fortune teller. Preferrably a old, large woman, with lumps in her face, and a voice that scares the crap out of children. This tivoli had just that.

Being young and smart-ass me and some friends decided that we would "challenge" this fortune teller, and we paid our few bucks in turn, and entered the caravan wagon she used for "office". One by one we came back out with a rather insecure grin on our face, and laughed nervously to the others. "she's way out, man! She just peaked into my palm and said some stuff. She had no idea!"

Finally it was my turn. And she did just what my friends had said. She grabbed my hand, turned it around and had a quick peak into my hand. "You will travel and live abroad for some time" she said. "You will be working in different places and countries for some years. You will do well, it will take some time, but in the end you will do very well." And then she added some other personal stuff, about marriage, children and such.

I went back out with the same insecure grin on my face as my friends had. I laughed it off in the same way as my friends did. But here I am, living and working abroad for the second year, and about to bind myself for at least another year, in a different country. I'm not more of a believer of the supernatural then the next guy, but sometimes I wonder... What is this? Is this me trying to make her prophecy true, or could the old gypsy woman really see my future just by glazing into my palm?

I don't know. I just know that I'd end up with a headace if I tried to figure that out.

However, since the gypsy woman said something about six kids, whereas two pairs of twins I can't help being afraid... :-)

//Cato



Update 17.april 2007: Sidan dette blei skreve har eg funne "den store" (TM) og det kan sjå ut som eg er i ferd med å slå meg til ro. Burde eg fortelle ho om doble tvillingar? :)

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

iPad, iPod, iDiot...

Steve Jobs har lansert sin iPad med brask og bram og atter ein gang klart å få eit Apple-produkt til å framstå som nyvinnande og trendy, medan sanninga er at det ikkje er noko nytt, ikkje er noko spesielt mykje betre enn andre produkt i samme sjanger, snarare tvert om. Men, sidan det er Apple, og har ein liten i i navnet, og kvite øyrepluggar, så får det enormt med merksemd og trendforskarane gir seg ende over i kollektiv orgasme. Det er positivt at det får merksemd, for Jobs og Apple har med eitt satt fokus på noko som har vore grovt neglisjert sidan dei første elektroniske lesebretta kom for ei tid tilbake, nemleg spørsmålet om kven som eig boka du har kjøpt. Dette har av mange blitt sett på som ein avsporing av Digital Rights Management-debatten sidan den stort sett har handla om filmar, spel og program. Men det gjeld i aller høgaste grad bøker også. Med sentralisert styring av DRM kan Jobs og Apple, eller andre, til dømes myndigheiter, ved nokre tastetrykk kunne bestemme kva som s...
Les mer

Debutantpost

Eg er slett ikkje heilt sikker på kvifor eg begir meg ut på dette, men trangen til å hive tankar ut i det store tomrommet som kalles Internet er åpenbart ei urkraft på linje med seksualdrift, menns trang til raske bilar, og ikkje minst pub-diskusjonar. Avisene er fulle av kollektiv masturbering over det eine internett-fenomenet etter det andre. Blogspots, facebooks, beebo, blink, møteplassen, gud veit kva... for ikkje å snakke om alle video-spottane. Det verkar som om verda er på full fart til helvete i ei handlevogn. I mi tid som student var eit av kriteria for å vere sosial at man faktisk MØTTE andre mennesker, at man var ute på byen, på puben, at man deltok i studie-aktivitetar og at man var AKTIV. Ikkje om man hadde ein profil på den eller den sida på internett, eller om man la alle sine fadeser ut på sidene sine. No vil sikkert kjennarar av meg påpeike at eg kastar stein i glashus her. Vi hadde eit "intranett" som vi leika oss litt med på studentblokkene der vi budde, de...
Les mer

TV2 Premier League - 6 months on.

I april var eg ganske kritisk til at TV2 hadde vunne retten til å vise Premier League, og at Canal+ var ute. Eg såg med skrekk fram mot ein kopi av fotballxtra-opplegget dei har rundt Tippeligaen, med flåsete kommentarar, studiovertar og gjester som var meir ute etter å skape kontroversar enn å faktisk gjere det dei skal, promotere og fronte "the beautiful game". Eg har eit par kamelar å svelge. TV2 har ikkje gått i denne fella. Endå. Dei har levert eit produkt som er godt på høgde med det Canal+ gjorde, dei har holdt det sakleg, undervisande og underhaldande. Gode studiogjester, og samarbeidet med Sky gjer at dei får godt bakgrunnstoff. Men dette er no. Dette er "First fix free, my friend".  Det gjenstår endå å sjå kva som blir resultatet når neste sesong skal rulle i gang. Vil dagens tre kampsponsorar Komplett, Chess og Dressmann bli til fire? Så fem? Seks? Vil studio-sekvensane i pausen krype nedover mot tippeligaens snitt på 1,08, eller enda verre, mot VM-...
Les mer